Sommerferien er på hell, men at barna har hatt en lang og god ferie, er ikke det samme som en pause fra bekymringen for nivået i klasserommene.
Fersk statistikk viste tidligere i år en bekymringsfull økning i antall grunnskoleelever som stryker i norsk og/eller matematikk i 9. klasse.
En ny rapport fra Nordisk Ministerråd har nå forsøkt å identifisere årsaken til problemene, og de peker spesielt på ett problem: klassesammensetningen.
Det skriver Forskning .
Forskningsrapporten på oppdrag fra Nordisk Ministerråd og den internasjonale samarbeidsorganisasjonen IEA belyser problemstillingen i skolene i Norge, Sverige, Finland og Danmark, og her er konklusjonene klare:
Flere elever behersker ikke undervisningsspråket tilstrekkelig.
Flere elever mangler nødvendige forkunnskaper for å kunne følge med på timene.
Vanskelig å undervise klasser der mange elever sliter med språket
Utfordringene med å undervise elever som ikke behersker språket tilstrekkelig, gjør lærerjobben mer kompleks og krevende.
– Selv om lærerens undervisning er av god kvalitet, er det en utfordring å undervise i klasser der mange elever sliter med språket, forstyrrer timene eller er slitne og uinteresserte, sier skoleforsker Nani Teig fra Universitetet i Oslo i en pressemelding slipp .
Hun understreker behovet for å styrke lærerutdanningen slik at lærerne bedre kan håndtere de heterogene klasserommene.
Nani Teig og hennes kolleger har også oppdaget at færre elever finner undervisningen håndterbar.
Fallet i elevprestasjoner er ifølge Nilsen knyttet til faktorer som hindrer lærere i å levere tydelig og god undervisning. – I tillegg til at elever er urolige og får uventede møter på skolen, er det ikke uvanlig at elever har kognitive utfordringer, forklarer Nilsen til forskning.no.
Etnisk og sosioøkonomisk bakgrunn spiller en avgjørende rolle
Forskerne bak rapporten ser en felles trend i alle de nordiske landene, der elevenes etniske og sosioøkonomiske bakgrunn spiller en avgjørende rolle for deres prestasjoner på skolen.
- Innvandringen vi har hatt i Norden fører til økte forskjeller i samfunnet. Det ser vi kanskje tydeligst i skolen, sier Trude Nilsen, som forsker sammen med Nani Teig.
Hun understreker at mens lærernes kompetanse kan redusere gapet mellom elever med ulik bakgrunn, kan ikke skolen alene løse de økte ulikhetene i samfunnet.
Tendensen er at ulike elevgrupper i økende grad blir fordelt på ulike skoler. Elever som har foreldre med økonomiske midler og andre ressurser ser typisk etter skoler med høyere gjennomsnittskarakterer, og flere steder private skoler hvor egenbetalingen er en klar barriere for mange elever.
