NASAs James Webb Space Telescope har gjort en banebrytende oppdagelse på Jupiters måne, Europa.
Teleskopets infrarøde kamera tok bilder av månens unike terreng og avslørte spennende spor av liv i form av store mengder karbondioksid.
For å forstå betydningen av disse funnene, er det viktig å forstå konseptet med et «iskaldt terreng» preget av ekstremt kalde temperaturer. I Europas kalde områder fant forskerne en overflod av karbondioksid.
James Webb Space Telescopes observasjoner antyder tilstedeværelsen av karbon, en byggestein for liv, i et hav under Europas isete overflate.
21. september 2023 publiserte tidsskriftet 'Science' den bemerkelsesverdige studien som beskriver oppdagelsen av karbon på denne isete månen. To team av uavhengige astronomer samarbeidet om dette arbeidet, hver av dem hadde til oppgave å oppdage tegn på et romobservatorium på månens overflate.
Studiens funn tyder sterkt på den store tilstedeværelsen av karbondioksid på Europa, noe som gir lovende indikatorer på potensielt liv.
Det skriver Times of India.
Nøkkelen kan ligge i månehavet
Geronimo Villanueva, hovedforfatter av studien, understreket viktigheten av kjemisk mangfold for livet på jorden, og sier at større mangfold øker sannsynligheten for liv. Han forklarte videre at Europas hav har nøkkelen til å avgjøre om kullgass bidrar til eller hemmer liv.
Europa skiller seg ut som et av de få himmellegemene i vårt solsystem hvor forskere tror liv kan eksistere. Under den tykke iskappen ligger et hav som inneholder dobbelt så mye vann som finnes i jordens hav.
Men NASA minner oss om at tilstedeværelsen av karbon alene ikke er tilstrekkelig for at livet skal trives; Det krever en energikilde, for eksempel organiske næringsstoffer, og en kontinuerlig tilførsel av organiske molekyler.
Støttet av tidligere resultater
Etter Webbs oppdagelse av karbon på Europas overflate, satte forskerne i gang en studie for å avgjøre om dette karbonet kom via meteoritter (rombergarter) eller stammer fra månens egne havdyp.
Deres oppmerksomhet vendte seg mot Europas Taro Regio-region, hvor en betydelig konsentrasjon av karbondioksid ble funnet. Taro Regio fremstår som et ulendt område med rikelig is, noe som tyder på overflatebevegelser og endringer. Dette betyr at stoffer fra havets dyp kan ha dukket opp.
Siden karbondioksid ikke er stabilt på Europas overflate, konkluderte teamet med at det sannsynligvis stammer fra månehavet.
Samantha Trumbo, forsker ved Cornell University, forklarte at karbondioksidet på Europa antas å stamme fra havets dyp, et betydelig funn gitt den grunnleggende betydningen av karbon for biologisk liv.
Trumbo bemerket også at Hubble-romteleskopet tidligere hadde identifisert havavledede salter i samme region, noe som ytterligere støttet ideen om at karbon sannsynligvis dukket opp sammen med disse saltene.
Mangler definitive beviser
Ifølge NASA søkte Villanuevas team bevis på vanndampskyer som brøt ut fra overflaten av Europa, et fenomen som foreløpig ble observert tidligere år ved hjelp av NASAs Hubble-romteleskop.
De siste dataene fra Webb-teleskopet avslørte imidlertid ingen bevis for søyleaktivitet, noe som tillot teamet å etablere en streng øvre grense for potensielle materialutkastningshastigheter.
De understreket at deres mangel på deteksjon ikke definitivt utelukker eksistensen av faner, noe som åpner muligheten for at faner kan være sporadiske og bare observerbare til bestemte tider.
Disse funnene har implikasjoner for NASAs Europa Clipper-oppdrag og European Space Agency's Jupiter Icy Moons Explorer (JUICE) -oppdrag, og gir verdifull innsikt i den mystiske månens gåtefulle geologi.
Les også
