Det er særlig en diagnose som står frem som er vanskelig for mange leger å fange hos kvinner, skriver det danske magasiet Femina.
De har snakket med eksperter som mener at voksne kvinner med autisme ikke fanges av systemet. I stedet for diagnostiseres kvinner oftere for spiseforstyrrelser, angst og depresjon.
Dette skyldes to ting: Kvinnelige autister er flinkere til å maskere sin autisme for omverdenen, og at autisme ikke er en del av voksenpsykiatriens diagnosemanual.
Problemet er dessuten at autisme offisielt er en barne-diagnose.
Magasinet har snakket med Rizwan Parvaiz som er spesialist på ADHD og autisme. Han mener at feildiagnosene ofte skyldes skjulte symptomer og utdaterte kunnskaper om hvordan kvinner får en del psykiatriske sykdommer. Han mener at det særligt er autistiske kvinder, som går under psykiatriens radar og blir feildiagnostiseret med enten borderline, bipolaritet eller schizofreni.
Skulle Rizwan Parvaiz komme med et konservativt anslag på hva det koster psykiatrien årlig at kvinner med autisme ikke fanges opp, lander han på 500 millioner kroner årlig.
Kvinner har andre symptomer
Kvinner med autisme får ofte andre diagnoser først, som depresjon, angst eller spiseforstyrrelser. Dette kan føre til at den underliggende autismen ikke blir oppdaget, eller at det tar lang tid før riktig diagnose blir satt.
Kvinnene har ofte mer subtile symptomer, som for eksempel bedre sosiale ferdigheter og evne til å imitere sosiale normer, noe som kan gjøre det vanskeligere å oppdage autisme. Kvinner kan også ha andre interesser og hobbyer enn menn med autisme, som kan virke mer «akseptable» eller «normale» og derfor ikke vekker mistanke.
Det påpekes at mye av forskningen på autisme historisk sett har vært basert på studier av gutter og menn, noe som har ført til en skjevhet i forståelsen av hvordan autisme manifesterer seg hos kvinner.
Enkel løsning
Ifølge Rizwan Parvaiz kan løsningen være relativt enkel:
«Det skal ikke mye til. Hvis man mistenker en kvinne for borderline, bipolar eller schizofreni, bør man også teste henne for autisme. Det vil være en stor fordel for veldig mange kvinner."
Psykologene Anne Foder og Elisabeth Christensen har spesialisert seg på voksne med autisme.
De krever at autisme screenes for tilbakevendende symptomer som stressoppblussing, spiseforstyrrelser, angst og depresjon, da de alle er knyttet til autismediagnosen.
«Det er rett og slett så mye potensiale som kan oppnås gjennom større oppmerksomhet. Du må faktisk vite mye om autisme for å se gjennom menneskene som ser ut til å være høytfungerende med autisme.'
