Ny forskning gir oss en oppsiktsvekkende innsikt i hvordan og hvorfor løgnere fortsetter å prøve å dekke over sporene sine, selv når løgnen risikerer å rakne, skriver Psychology Today.
Et godt eksempel er Frances Haugen, en tidligere Facebook-ansatte som avslørte hvordan selskapet gjentatte ganger prioriterte profitt over offentlighetens beste.
Hennes avsløringer viste oss hvordan store selskaper kan spinne et nett av løgner for å skjule ubehagelige sannheter.
Når eksponering truer, hoper løgnene seg opp – akkurat som et barn som stadig finner på nye unnskyldninger for å unngå trøbbel.
Denne menneskelige tendensen til å dekke over løgnene sine blir støttet av forskning fra Berlin Social Science Center. Tilman Fries og hans kolleger testet hvordan vanlige folk reagerer når de får muligheten til å jukse, ved å la dem kaste terninger i et spill der de kunne vinne penger.
Når deltakerne trodde de ikke ble sett, rapporterte de ofte høyere resultater enn det de faktisk rullet. Men de prøvde likevel å holde løgnene moderate for ikke å virke for åpenbare – de valgte «5» i stedet for «6» for å virke mer troverdige.
Resultatene viser hvor lett folk faller for fristelsen til å lyve når de tror de slipper unna med det, og avdekket at vi alle faller for fristelsen ved å lyve enten helt eller delvis, når vi tror at ingen ser oss.
Men samtidig, om de føler seg observert, er de mer tilbøyelige til å holde seg i skinnet og forholde seg til sannheten.
Så hva kan vi lære av dette? Hvis du mistenker at noen lyver, kan det være effektivt å appellere til moralen deres, eller gi dem inntrykk av at handlingene deres kan bli lagt merke til.
Ved å gjøre det, kan du kanskje stoppe løgnen før den vikler seg inn i et edderkoppspinn det blir vanskelig å bryte seg ut av.
