Høy hastighet og rus er blant hovedårsakene til alvorlige trafikkulykker og har blitt en økende utfordring på norske veier.
Nå ønsker regjeringen å tydeliggjøre regelverket for å gjøre det enklere å inndra kjøretøy brukt til særlig farlig kjøring.
"Vi kan ikke akseptere at noen setter liv i fare med ekstrem hastighet, kappkjøring og annen risikofylt adferd. Norges trafikksikkerhetsarbeid bygger på nullvisjonen, og for å nå målene våre må vi fjerne grov trafikkriminalitet", sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
En arbeidsgruppe nedsatt av Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet har vurdert regelendringer for å styrke trafikksikkerheten. Ett av forslagene er å effektivisere inndragning av kjøretøy ved alvorlige lovbrudd i trafikken. Forslaget sendes nå på høring.
Strengere sanksjoner for farlig kjøring
"Folk skal kunne føle seg trygge på norske veier. Å kjøre i over 200 km/t utgjør en livsfare for alle trafikanter, og vi ser at tap av førerkort, bøter og fengselsstraff ikke er nok til å avskrekke enkelte miljøer. Derfor foreslår vi regler som gir politiet større mulighet til å beslaglegge kjøretøyene", sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.
Bilen kan inndras selv om føreren ikke eier den
I Danmark har myndighetene innført strenge tiltak mot "vanvidskørsel", der kjøretøy kan beslaglegges ved grove trafikkovertredelser, uavhengig av hvem som eier bilen.
Den norske arbeidsgruppen har sett til Danmarks erfaringer og ønsker å innføre lignende tiltak for å fjerne kjøretøy brukt til ekstreme brudd på trafikkreglene.
"Danmark har klare grenser for hva som er uakseptabel kjøring og når man risikerer å miste kjøretøyet. Vi mener dette også vil være en hensiktsmessig løsning i Norge. Det er viktig at reglene er enkle å forstå og praktisere, samtidig som de sikrer lik behandling for alle", sier Nygård.
Forslag til nye regler for inndragning av kjøretøy
Bilen kan inndras dersom føreren:
Kjører i minst 200 km/t.
Overskrider fartsgrensen med dobbelt så mye der grensen er 50 km/t eller høyere.
Kjører 50 km/t over fartsgrensen i soner med 30 eller 40 km/t.
Har en promille på minst 2,0 eller tilsvarende ruspåvirkning.
Blir dømt for andre gang innen tre år for ruspåvirket kjøring med minst 1,2 i promille eller tilsvarende.
Kjører uten førerrett ti ganger innen tre år.
I tillegg kan inndragning vurderes i tilfeller av særlig hensynsløs kjøring, for eksempel når kjøretøyet brukes til forsettlig å skade personer eller forårsake omfattende materiell skade. Dette omfatter også grov uaktsomhet som har ført til død eller alvorlig skade, særlig i tilfeller med ruspåvirkning på minst 1,2 promille. Organisert kappkjøring vil også omfattes av regelendringen.
Regjeringen vil ta endelig stilling til forslaget etter at høringsprosessen er gjennomført.
Strengere regler for mobilbruk bak rattet
Arbeidsgruppen har også vurdert endringer i reglene for bruk av mobiltelefon under kjøring. Uoppmerksomhet er en stor utfordring for trafikksikkerheten, og mobilbruk er en vesentlig del av dette problemet.
Det foreslås blant annet:
Klargjøring av forbudet mot å holde en mobiltelefon mens man kjører, uavhengig av om den er i bruk.
Tydeliggjøring av reglene for fastmontert mobiltelefon og eventuelle lempninger der dette er hensiktsmessig.
Mulighet for å regulere bruk av mobiltelefon via bilens integrerte skjerm, slik at regelverket blir mer teknologinøytralt.
Regjeringen vil vurdere endelig innføring av disse tiltakene etter høringen.
