Etter en varm start på høsten ser det nå ut til at høstværet er i ferd med å komme for alvor.
Det kjølige og våte været har rammet landet, akkurat som de mørke kveldene og morgenene forkorter dagslyset.
Snart følger også klokken sesongen, for denne helgen vil bringe et tidsskifte, da vi går over til vintertid.
En times ekstra søvn
Når vi skifter til vinterstid, stiller folk over hele Europa klokken én time tilbake.
I 2024 vil denne endringen skje natt til søndag 27. oktober. Dette betyr at når klokken slår tre om morgenen, tilbakestilles tiden til kloken to, noe som gir folk en ekstra time søndag morgen.
Selv om mange forbinder vintertid med kortere dager og tidligere mørke, viser forskning at det faktisk kan være gunstig for helsen vår.
Ifølge Alfred Wiater, formann i det tyske foreningen for søvnforskning og søvnmedisin, er vintertiden mer i tråd med kroppens naturlige døgnrytme.
"Den nåværende vinterperioden tilsvarer forholdene som er mest gunstige for vår søvn-våkne-rytme, tatt i betraktning de naturlige lyspåvirkningene," fastslår Wiater i en forskningsrapport.
Noen land stiller ikke klokken
I Europa stiller de fleste land klokken til vintertid (standardtid) på samme dag hvert år, nemlig den siste søndagen i oktober. Dette gjelder for medlemmene av EU og andre europeiske land som følger de samme tidssonereglene, inkludert Norge.
Dette er ment for å koordinere tidssonene og gjøre det enklere for transport, handel, og kommunikasjon på tvers av landegrensene.
Men det er noen Europeiske land som har valgt en annen løsning. Island, Russland og Hviterussland har valgt å ikke stille klokken, men følger fast standardtid hele året.
Flere vil avskaffe sommer- og vintertid
Mens mange europeere har diskutert fordelene ved å avskaffe vekslingen mellom sommer- og vintertid, har det ennå ikke blitt en realitet.
I 2018 la EU-kommisjonen frem et forslag om å avskaffe tidsendring, og Europaparlamentet støttet initiativet året etter. Likevel har ikke landene i EU kommet til enighet om en felles løsning, noe som skaper usikkerhet om fremtiden for tidsskiftet.
Den opprinnelige ideen om sommertid oppsto under første verdenskrig som et energibesparende tiltak.
I dag anses imidlertid effekten av bryteren som minimal, og studier viser at fordelene i forhold til energiforbruk er svært begrenset. Til tross for dette fortsetter diskusjonen om endringen skal beholdes, da mange innbyggere opplever det som plagsomt i hverdagen.
