En helt ny undersøkelse av barn og unges liv på nett har skapt sjokkbølger. Den viser at så mange som 7 av 10 danske barn og unge mellom 9 og 17 år har hatt negative opplevelser på nettet.
Nå krever norske Redd Barna at voksne tar problemet med barn og unges digitale liv på alvor.
Intime bilder. Hatefulle og sårende beskjeder. Vold. Trusler. Selvskading.
Det er hverdagen til svært mange barn og unge som lever store deler av sitt sosiale liv gjennom telefonen og plattformer på nett.
En fersk dansk undersøkelse gjennomført av Epinion for Red Barnet og Trygfonden med mer enn 4000 barn og unge, viser at ikke mindre enn 7 av 10 av alle 9-17-åringer har opplevd å bli krenket eller har hatt ubehagelige opplevelser online i løpet av det siste året.
Må taes på alvor
"Dette er et oppsiktsvekkende stort omfang som må taes på alvor. Vi voksne kan vanskelig sette oss inn i barns digitale liv. Det er ikke det samme som å se vold på TV, men det oppleves ekstra voldsomt fordi trusler og deling av voldelig, seksualisert og annet skadelig innhold gjøres i en setting hvor de er knyttet til barns sosiale relasjoner", sier Kaja Hegg rådgiver for barns rettigheter og digitalisering i Redd Barna Norge.
Undersøkelsen viser at det er Snapchat, unges foretrukne sosiale plattform, hvor de fleste har negative opplevelser. Tjenesten, som har 13-års aldersgrense, fungerer på en måte hvor man kan sende beskjeder og bilder som forsvinner etter at man har lest dem, og har en kart-funksjon hvor man kan se hvor ens venner og kontakter er til enhver tid.
I tillegg blir barn eksponert for skadelig innhold, særlig på Tiktok. Her kan man scrolle gjennom tilsynelatende tilfeldige videoer som velges ut fra en algoritme blant annet basert på hva man har sett før.
Så hvis et barn har søkt på og sett en video med grenseoverskridende adferd til et barn som ser den, er det en stor sjanse for at barnet utsettes for lignende videoer fremover som en ond spiral. Det påvirker også hvilke sosiale kontaktflater barna får.
Artikkelen fortsetter under bildet
Foto: Redd Barna
Algoritmene forsterker problemet
Hegg forteller videre at problematikken er at algoritmene i de digitale plattformene forsterker påvirkningen på barn og unge som er ekstra sårbare ved å utsette dem for gradvis mer og mer innhold som de tidligere har søkt eller reagert på, for eksempel i form av vold, selvskading, narkotika eller ting som kan gi dem dårlig selvfølelse.
"Vi gjør ikke nok for å beskytte barna i deres digitale liv. Særlig selskapene bak de digitale plattformene må ta mer hensyn til barns rettigheter enn til inntjening. Algorimene må endres så de fungerer på en annen og tryggere måte for barn. Det er et stort samfunnsproblem og på sikt må vi ha et bedre regelverk for å beskytte barn bedre på nett", sier hun.
Samarbeid
Også organisasjonen Barnevakten ser alvorlig på resultatet av undersøkelsen.
"Det kommer nå flere og flere undersøkelser over hele verden som påstår at barn og unge får psykiske langtidsskader av å bruke sosiale medier. Det er viktig informasjon som vi som samfunn må ta på dypeste alvor", sier Leif Gunnar Vestbøstad Vik i Barnevakten.
Både Redd Barna og Barnevakten har jevnlige møter med Snapchat, Tik Tok og Google for å utfordre aktørene til å snu den negative trenden og starte å utvikle mer barnevennlige medier. Dette skjer samtidig som EU, USA og mange andre land i verden innfører strengere aldersgrenser og krav om mer ansvarlighet.
"Vårt råd til foreldre er å være modige nok til å overholde aldersgrensen i sosiale medier på 13 år. I tillegg oppfordrer vi foreldre til å snakke med barna om det de opplever på skjermen og samarbeide tett med lærere og andre foreldre for å forebygge", avslutter Vestbøstad Vik.
Også i Norge er problemet stort
Kaja Hegg i Redd Barna presiserer at vi ikke kjenner til om tallene er like høye i Norge som i Danmark, og at det vil kreve ytterligere undersøkelser for å komme til bunns i problematikken. En lignende undersøkelse ble gjort tidligere i år av Verian på oppdrag fra og i samarbeid med Medietilsynet. Resultatene derfra viser at også her til lands ser vi en økning i andelen som har blitt eksponert for skadelig innhold sammenlignet med 2022 og 2020.
En tredjedel av tenåringer i alderen 13–18 år har blitt eksponert for hatmeldinger rettet mot grupper eller enkeltpersoner og/eller skremmende eller voldelige bilder eller filmer, flere ganger på nettet i løpet av det siste året. Graden av eksponering av skadelig innhold øker med alder. Unntaket er innhold om slåssing eller planlegging av slåsskamper og selvskading, som flere 13–14-åringer enn 17–18-åringer har vært eksponert for.
