I Norge er den mest merkbare direkte effekten av klimaendringene en økning i nedbør, spesielt gjennom korte og intense regnskyll. Sommerens kraftige regnskurer i Sør-Norge gir bare et glimt av hva vi kan forvente oss fremover.
Sommerens Regnskurer i Sør-Norge
I løpet av sommeren opplevde Sør-Norge tre episoder med intens nedbør. Den mest betydelige hendelsen skjedde i Midt-Telemark, der store mengder regn førte til flom og omfattende skader i Bø. Bare i juli fikk Midt-Telemark 70 prosent mer regn enn normalt, noe som gjorde bakken mettet og ute av stand til å absorbere vannet som falt 22. juli, ifølge Thomas Skaugen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Bø opplevde nesten 87 mm regn på bare 24 timer, mens fjellområdene rundt ble truffet av opptil 120 mm. Dette vannet samlet seg i elver og bekker, noe som resulterte i svært høy vannføring gjennom Bø, forteller Anita Verpe Dyrrdal fra Norsk klimaservicesenter (KSS).
Det skriver NTB i en pressemelding.
Hyppigere og mer intense regnskyll forventes
Episoder med kraftig nedbør på kort tid er i tråd med hva klimaeksperter forventer som et resultat av globale klimaendringer, forklarer Dyrrdal. Hun understreker at slike styrtregn vil skje oftere og bli mer intense.
Mot slutten av dette århundret kan de mest ekstreme regnskurene inneholde opptil 40 prosent mer nedbør enn dagens nivåer.
Dette økte nedbørsmønsteret vil trolig føre til hyppigere flom, spesielt i urbane områder, hvor kortvarige, intense regnbyger ofte er mest problematiske, sier Sigrid Jørgensen fra NVE.
Oslo Setter Regnrekord
Oslo har allerede satt en ny nedbørsrekord for de første syv månedene av året, med 622,2 mm målt på Blindern.
Klimaforsker Reidun Gangstø ved Meteorologisk institutt påpeker at selv om det ikke er mulig å tilskrive denne spesifikke rekorden direkte til klimaendringer, viser data over tid en klar økning i nedbørsmengdene.
Flere Episoder med Styrtregn
Data fra Blindern viser at siden mer presise målinger startet i 1968, har antall styrtregnhendelser doblet seg. Nå opplever området styrtregn omtrent hvert tredje år, sammenlignet med hvert sjette år på slutten av 1960-tallet.
I tillegg har hyppigheten av kraftig nedbør, definert som minst 5 mm på en time, økt med 60 prosent, og intensiteten på den kraftigste nedbøren hvert år har økt med 25 prosent.
Økt Utfordring med Varsling av Styrtregn
Samtidig som styrtregn blir hyppigere, er det vanskeligere å varsle disse hendelsene presist. Kraftige regnskyll kan utvikle seg raskt og være en del av et større værfenomen, noe som gjør det utfordrende å forutsi hvor de vil treffe, sier Jørn Kristiansen fra Meteorologisk institutt.
Konsekvensene av regnskyll påvirkes også av bakkenes tilstand. Når bakken enten er ekstremt tørr eller allerede mettet med vann, kan den ikke absorbere mer vann, noe som fører til økt risiko for overflatevann og flom.
Dette skjedde i Bø, hvor bakken var så mettet at vannet fløt som på asfalt.
Endringene Krever Tilpasning
Med et klima som stadig blir varmere, våtere og mer uforutsigbart, må samfunnet tilpasse seg de økte risikoene. Læring fra tidligere hendelser og forbedring av varslingssystemene vil være avgjørende for å håndtere de utfordringene som klimaendringene bringer med seg, konkluderer Kristiansen.
