En ny undersøkelse viser at halvparten av unge mellom 13 til 24 år bruker muskelbyggende kosttilskudd, som blant andre proteinpulver og såkalte «pre-workouts».
Nå ønsker Forbrukerrådet obligatorisk merking av innholdsmarkedsføring av kosttilskudd.
Markedet for kosttilskudd er i vekst, og markedsføringen retter seg ofte mot unge. Forbrukerrådet har derfor sett nærmere på bruken av kosttilskudd og kroppspress hos barn og unge mellom 13 og 24 år.
Nå kommer reultatene fra undersøkelsen, og de er oppsiktsvekkende, skriver Forbrukerrådet i en nyhet på hjemmesiden.
Halvparten av respondentene i undersøkelsen svarer at de bruker muskelbyggende kosttilskudd eller produkter som kan hjelpe musklene til å prestere bedre under trening. Blant disse finner vi blant andre proteinpulver og såkalt «pre-workouts». Det å få muskler, og det å få muskler raskt, er særlig viktig for gutter og en viktig driver for bruken av muskelbyggende tilskudd, ifølge undersøkelsen.
Kan være farlig
"Barn og unge bør ikke bruke pengene sine på noe som neppe har effekt, og i verste fall kan gi alvorlige helseplager, som angst, uro og svimmelhet. Dersom vi spiser normal og sunn mat vil vi være sikret et godt og balansert kosthold", sier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet.
Hun advarer også mot at blandingsproduktene blant annet inneholder mye koffein, og hvis man kjøper dem via utenlandske nett-butikker, er det stor risiko for at de inneholder udeklarerte stoffer eller til og med dopingmidler.
"På veien mot en sunnere kropp kan du altså ende opp med det motsatte, gjennom et inntak av helseskadelige stoffer", sier hun.
Etterlyser bedre merking
Blyverket etterlyser tiltak mot markedsføringen av kosttilskudd, blant annet gjennom en obligatorisk merking av innholdsmarkedsføring, som «retusjert person»-merket til Forbrukertilsynet. En slik merking bør finnes på all innholdsmarkedsføring, også for produkter som ikke er kosttilskudd.
"Ofte er det vanskelig å se om noe er reklame eller ikke. Kosttilskuddsprodusenter markedsfører i tillegg produktene sine via «ambassadører» fremfor tradisjonelle influensere, noe vi mener er med på å viske ut skillet mellom betalt innhold og reelle meninger", sier Blyverket.
