Vin har vært en del av menneskelig kultur i over 6000 år, og i dag er det knapt noen del av verden som ikke har egne vintradisjoner.
Vin har gjennom årene, til tross for alkoholinnholdet, blitt tilskrevet ulike helsemessige fordeler, og spesielt tidlig på 2000-tallet ble daglig vininntak fremhevet som gunstig for hjertet.
Er det noen sannhet i disse påstandene, og hva bør man vurdere når man åpner en flaske?
Livsstilsmagasinet Elle har bedt to ernæringsfysiologer om å undersøke disse spørsmålene, og resultatet vil overraske mange.
Det er ingen tvil om at vin inneholder stoffer som potensielt kan være gunstige for kroppen.
Polyfenoler som finnes i vin, og spesielt resveratrol i skallet på røde druer, har vist seg å senke LDL-kolesterol og redusere risikoen for blodpropp.
Antioksidantene har også anti-inflammatoriske egenskaper som kan beskytte det kardiovaskulære systemet.
Men de gode nyhetene for vinelskere stopper også her.
For ifølge ernæringsfysiolog Michelle Routhenstein er ikke vin nødvendigvis den beste kilden til disse stoffene.
Faktisk kan mengden antioksidanter i vin variere betydelig, og de kan være mindre effektive når de konsumeres gjennom alkohol.
Kostholdsekspert Kailey Proctor understreker at det ikke finnes noen vitenskapelig bevis som viser en direkte sammenheng mellom alkoholinntak og forbedret hjertehelse.
Hun advarer også om at alkoholholdige drikker, inkludert vin, har andre bivirkninger, inkludert økt risiko for kreft.
Måtehold er nøkkelordet når det kommer til vin.
Helsemyndighetene anbefaler maksimalt én til to porsjoner alkohol per dag for menn og én porsjon for kvinner. Men som Kailey Proctor påpeker, er det ingen "sikker" mengde alkohol når det gjelder å redusere helserisiko.
Dette betyr ikke at vin bør unngås helt, men det er viktig å være klar over den potensielle risikoen ved alkoholforbruk.
Som Michelle Routhenstein sier, "Selv om et glass vin et par ganger i uken er usannsynlig å forårsake skade, er det ikke tilrådelig å stole på vin for helsemessige fordeler."
