De siste dagene har Natos 32 medlemsland samlet seg i Washington.
Anledningen er forsvarsalliansens 75-årsdag, men det var ikke den historiske betydningen det var mest fokus på.
I tillegg til de 32 statslederne var også Ukrainas president Volodmyr Zelenskyj til stede, og han brukte taletiden til å ta til orde for at beslutninger bør tas nå i stedet for i morgen.
Mandag ble Ukraina rammet av et dødelig russisk rakettangrep, som rammet et barnesykehus i Kyiv, og den siste tiden har Russlands president Vladimir Putin vært på sjarmoffensiv i både Kina og Nord-Korea, akkurat som Indias statsminister Narendra Modi har besøkt Moskva, og Ungarns statsminister Viktor Orbán har også vært i både Moskva og Kina.
De ulike møtene har blitt nøye overvåket, og minst ett av dem har hatt den effekten at det har påvirket avtalen som har kommet ut av toppmøtet i Washington.
Her er en oversikt.
300 milliarder kroner til Ukraine
Det ville være synd å si at Ukraina ikke allerede har fått vestlig støtte i kampen mot den russiske invasjonen, men nå er det et betydelig beløp på vei.
I en felles uttalelse sier Natos 32 medlemsland at nesten 300 milliarder kroner skal brukes på Ukraina det kommende året.
Pengene skal gå til blant annet ammunisjon, våpen, militært utstyr, militær trening og investeringer i den ukrainske forsvarsindustrien.
Ukraine som medlem
Det kanskje mest oppsiktsvekkende er at uttalelsen fra Nato-landene også peker på at Ukraina gjør store fremskritt når det gjelder demokrati, økonomi og nasjonal sikkerhet.
Derfor ser Nato at Ukraina kan bli medlem av alliansen når alle allierte er enige og betingelsene er oppfylt.
Invitasjonen kommer imidlertid ikke her og nå, da det ville bety at den såkalte musketerens ed ville tre i kraft. Det vil i så fall bety at Nato-landene blir forpliktet til å forsvare Ukraina i krigen mot Russland.
Flere investeringer i forsvarsindustrien
På tvers av alliansen må forsvarsindustrien utvides i form av økt produksjon og rask innsats.
Dette vil hjelpe landene til å støtte Ukraina bedre, men det vil også hjelpe landene selv.
Erklæringen sier ikke noe om hvor mye penger som skal brukes på investeringer i forsvarsindustrien, men i løpet av de neste fem årene skal Nato-landene anskaffe flere tusen luftvern- og artillerisystemer.
I tillegg skal det anskaffes 850 moderne fly, i tillegg til en «betydelig mengde» svært avanserte kapasiteter.
Du kan lese flere detaljer i pressemeldingen fra Nato her.
Kina i fokus
Som nevnt har Putin den siste tiden vært på sjarmoffensiv i Kina, og dette er også noe som har vakt oppsikt i Nato.
Derfor sier uttalelsen fra forsvarsalliansen at «partnerskapet mellom Russland og Kina, så vel som deres gjensidig forsterkende forsøk på å undergrave og omforme den regelbaserte internasjonale orden, er av dyp bekymring.»
Budskapet fra Nato er også at Kina bidrar til å muliggjøre Russlands krig mot Ukraina, på samme måte som både Russland og Kina bruker hypride-krigføring i økende grad.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg tror ikke det er noen tverrgående løsning når det gjelder Kinas ansvar.
– Jeg synes budskapet Nato sender fra dette toppmøtet er veldig sterkt og veldig tydelig, og vi definerer klart Kinas ansvar når det gjelder å muliggjøre Russlands krig.
De ovennevnte fire punktene er langt fra de eneste som har falt på plass under toppmøtet i Washington. Blant annet er det også inngått avtaler om økt overvåking av verdensrommet og en endret strategi i forhold til kunstig intelligens.
Du finner alle NATO-erklæringene fra toppmøtet på NATOs nettsider her.
