Hvorfor gjennomgår hundene i Tsjernobyl rask evolusjon?
Hundene som lever i Tsjernobyls eksklusjonssone i dag, er etterkommere av kjæledyrene til mennesker som flyktet fra den kjernefysiske katastrofen i 1986.
Evolusjon anses vanligvis for å være en langsom og treig prosess, men hundene som bor ved Tsjernobyls kjernekraftverk, har gjennomgått rask evolusjon i løpet av de førti årene siden katastrofen.
I en studie som IFLScience rapporterte om tidligere i år, analyserte forskere blodprøver fra hunder som streifer rundt kraftverket, sammenlignet med de i nærliggende områder. De oppdaget at hundene nærmest eksplosjonsstedet har forskjeller i sitt DNA som gjør dem genetisk distinkte fra hunder i resten av verden.
"Det mest bemerkelsesverdige med studien er at vi kan identifisere populasjoner av hunder som lever i og rundt reaktoren, kun ved å se på deres DNA-profil", fortalte Elaine Ostrander, studieforfatter og genetiker ved NIH’s National Human Genome Research Institute, til IFLScience.
Hvordan påvirker dette hundene?
Foreløpig er det uklart hvordan disse genetiske forskjellene påvirker helsen og egenskapene til disse hardføre hundene. Men de er ikke den eneste arten som ser ut til å ha utviklet seg i kjølvannet av katastrofen.
Nyere forskning på ulver i området antyder at de kan ha utviklet en form for beskyttelse mot kreft. En annen studie fant at trefrosker i eksklusjonssonen er betydelig mørkere enn de som lever utenfor området. Denne tilpasningen kan redusere de negative effektene av stråling ved å gi froskene høyere nivåer av melanin.
Hvorfor skjer dette?
Selv om studien ikke forklarer hvorfor hundene i Tsjernobyl er genetisk forskjellige fra sine artsfrender i mindre radioaktive områder, finnes det flere mulige forklaringer på hvordan stråling kan påvirke dyrepopulasjoner.
En mulig forklaring, presentert i en studie fra 2020, er at stråling kan forårsake mutasjoner som bidrar til genetisk variasjon som overføres fra foreldre til avkom. En annen forklaring er at individer som ikke tåler strålingseffektene, vil dø, og etterlate en populasjon som er bedre tilpasset det nye miljøet. Dette kan imidlertid redusere genetisk variasjon.
I 2022 målte forskere genetisk variasjon i en art av vannloppe som lever i innsjøer i Tsjernobyl-området. De fant at genetisk variasjon var høyere i innsjøer som hadde høyere strålingsnivåer. Dette antyder at mutasjon var den primære evolusjonære drivkraften for disse vannlevende organismene.
Men forskerne understreket at studien kun viste en korrelasjon, ikke en årsakssammenheng. Det er heller ikke gitt at samme prosesser har funnet sted hos de lokale hundene.
Rask evolusjon i endrede miljøer
Det som er tydelig, er at de genetiske endringene observert hos Tsjernobyl-hundene viser hvor raskt evolusjonsprosesser kan forekomme i populasjoner som er påvirket av miljøforandringer. Det er fortsatt mye å utforske og forstå om denne unike situasjonen.
