Forskere har funnet plastbiter i blodårene til mange pasienter, og det viste seg at pasientene hadde dobbelt så stor risiko for hjertesykdom, skriver forskning.no.
Verdens plastproduksjon har økt dramatisk de siste tiårene, og det ser ikke ut til å avta. Tvert imot viser noen anslag at plastproduksjonen vil dobles innen 2040 og tredobles innen 2060.
Bekymringsfult
Denne utviklingen er bekymringsfull, da nyere forskning har avslørt at miljøet i stadig større grad blir forurenset av mikro- og nanoplast. Disse små plastbitene har blitt funnet på svært avsidesliggende steder, som i Arktis og på Mount Everest, og det er også dokumentert at plasten trenger inn i kroppene til både dyr og mennesker.
Nanoplast har blitt oppdaget i flere indre organer, inkludert hjernen, lungene, leveren og morkaken, samt i kroppsvæsker som blod, morsmelk og urin.
Nylig ble det også publisert resultater fra en studie som fant mikro- og nanoplast avleiret i veggene på blodårer hos mennesker. Dette føyer seg inn i rekken av studier som viser hvor dyptgående og utbredt plastforurensningen har blitt.
Forskere har nå undersøkt om åreforkalkning, som kan føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag, også kan inneholde plastpartikler. Professor Raffaele Marfella ved University of Campania Luigi Vanvitelli og hans kollegaer analyserte prøver fra 257 pasienter som hadde fått fjernet åreforkalket vev fra arteriene på halsen. Prøvene ble testet for mikro- og nanopartikler fra 11 ulike plaststoffer.
Dobbelt så stor risiko
Undersøkelsen viste at nesten 60 prosent av pasientene hadde polyetylen-partikler i åreveggene. Forskerne fulgte pasientene i nesten tre år, og registrerte tilfeller av hjerteinfarkt, hjerneslag og dødsfall. Resultatene viste at pasienter med plast i åreveggene hadde over dobbelt så stor risiko for hjerte- og karsykdommer samt høyere tegn til betennelse i kroppen sammenlignet med de uten plastpartikler.
"Dette er ganske oppsiktsvekkende. Dersom det viser seg at resultatene stemmer med virkeligheten, er dette virkelig et alarmsignal", sier Professor Jutta Dierkes ved Universitetet i Bergen til forskning.no.
