Voyager 1 og 2 har oppnådd ikonisk status som de mest fjerne menneskeskapte objektene i verdensrommet.
Siden oppskytingen i 1977 har de sendt uvurderlige data tilbake til jorden og krysset inn i det interstellare rommet – Voyager 1 i 2012 og Voyager 2 i 2018.
Feil i antennens posisjon
Til tross for avstanden på milliarder av kilometer, er det fortsatt radiokontakt med sondene, men det tar nesten 40 timer før signalene beveger seg frem og tilbake mellom Jorden og Voyager 2.
I 2023 oppsto en midlertidig krise da kontakten med Voyager 2 ble tapt i to uker.
Årsaken var en feil i posisjonen til antennen, som førte til at signalene ikke klarte å nå sonden.
Etter justeringer ble forbindelsen heldigvis gjenopprettet. Men nye utfordringer har dukket opp ettersom sonden står overfor strømmangel, noe som tvinger NASA til å stenge et av sine plasma-måleinstrumenter for å spare energi.
Dette skriver det norske mediet Forskning ifølge Abcnyheter .
Selv om det nå lukkede instrumentet spilte en avgjørende rolle for å bekrefte at Voyager 2 hadde forlatt solsystemet, er det nå mindre relevant.
Nasa har prioritert de resterende fire instrumentene, som fortsetter å gi data om magnetiske felt og partikler i det interstellare rommet.
Flere av sondens systemer har imidlertid blitt slått av opp gjennom årene, inkludert kameraene som ble deaktivert i 1989.
Kun strøm i noen år
Voyager-oppdraget står imidlertid overfor sin største utfordring til nå: strømmangel. Begge sonder er drevet av RTG-er (radioisotopgeneratorer) som produserer elektrisitet ved hjelp av radioaktivt plutonium.
Generatorene har begrenset levetid, og eksperter anslår at Voyager 1 og 2 kanskje bare har noen få år igjen. Nasa håper å holde sondene i gang til 2026, men ingenting er sikkert ettersom energikilden minker.
