Århus universitet har nylig offentliggjort en undersøkelse om barn og pubertet basert på data fra mer enn 10.000 barn, som er fulgt fra 11-års-alderen og gjennom puberteten. Forskningen viste en overraskende forskjell på barn som er enebarn og barn som er vokst opp i en søskenflokk.
Samtidig viser en studie fra Universitetet i Bergen hvorfor en del gutter kommer senere i puberteten enn andre.
Til forskernes store overraskelse var det en klar forskjell på barna som ble fulgt i studiet.
Enebarn kommer tidligere i puberteten
Enebarn kommer nemlig betydelig tidligere i puberteten enn barn som har søsken, skriver nyhetsbyrået Ritzau.
Jenter som er enebarn kommer i gjennomsnitt i puberteten 5,5 måneder tidligere, mens for gutter et tallet 4,5 måneder tidligere sammenlignet med barn som har helsøsken.
Forskjellen var også tydelig i ikke biologiske søskenflokker, men noe mindre enn for enebarn som vokser opp helt uten søsken.
Jenter med halvsøsken eller stesøsken kom i puberteten mer enn to måneder tidligere. For guttene var det mellom 1,2 og 1,4 måneder tidligere.
Forskernes teori om hva som kan forklare årsaken til forskjellen, er at det biologiske forholdet er svakere med ingen, halv- eller stesøsken. Derfor kan det være biologisk mer presserende å sikre egne gener ved å gå tidligere i puberteten.
Gutters pubertet påvirkes av miljøgifter
I Bergen har en gruppe forskere undersøkt sammenhengen mellom nivået av miljøgifter i blodet og pubertetsutvikling hos 300 gutter i Bergensområdet. Resultatet fra Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssykehus og Folkehelseinstituttet viser at gutter med høyere nivå av miljøgifter i blodet går senere i puberteten enn andre.
Gruppen miljøgifter som ble undersøkt går under betegnelsen PFAS, og er et kjemikalie som finnes i en rekke hverdagsprodukter som klær, kosmetikk og matembalasje. Nesten alle mennesker har PFAS i blodet med mat og drikkevann som de største eksponeringskildene.
Det er kjent at PFAS kan ha hormonforstyrrende egenskaper, men det er få studier som har sett på sammenhengen mellom mengden stoffer i blodet og pubertetsutvikling - særlig hos gutter.
Derfor vekker den norske studien oppsikt.
Resultatet viser nemlig en tydelig sammenheng, og barn med høyere PFAS-nivå hadde betydelig mindre testikkelvolum, mindre kjønnshår og lavere testosteronnivå sammenlignet med jevnaldrende.
"Vi sitter på helt unike data og er de første som har brukt ultralyd i undersøkelsen av sammenhengen mellom PFAS-novå og pubertet hos mennesker", forteller Ingvild Halsør Forthun, doktorgradsstipendiat ved Klinisk institutt 2, UiB.
Nå vil forskerne også undersøke om det samme gjelder for jenter.
