Tidligere i vinter ble dronning Sonja innlagt på sykehuset etter å ha opplevd hjerteflimmer på en skitur. Og i de store skikonkurransene har flere av våre største skistjerner slitt med det som mer vitenskaplig kalles arterieflimmer.
For selv om fysisk aktivitet og anstrengelsestrening er godt for hjertet og reduserer risikoen for livsstilssykdommer, kan det også virke som om svært veltrente utøvere også får problemer med hjertet.
Atrieflimmer er en uregelmessig hjerterytme som kan føre til dårligere blodgjennomstrømning.
Hjertet har et elektrisk system som styrer sammentrekningene. Ved atrieflimmer blir disse impulsene kaotiske, noe som fører til at hjertet slår ujevnt og mindre effektivt.
Dette kan gi symptomer som hjertebank, pustevansker, svimmelhet og redusert fysisk yteevne.
Det skriver NHI i artikkel som tar for seg hvorfor særlig idrettsutøvere blir rammet.
Hvorfor rammer dette idrettsutøvere?
Fysisk aktivitet er generelt bra for hjertet, men for idrettsutøvere som trener svært intensivt over lang tid, kan belastningen føre til endringer i hjertets struktur.
Studier viser at utholdenhetsutøvere ofte utvikler større og kraftigere hjerter, noe som kan føre til at hjertets forkamre utvides. Dette kan øke risikoen for atrieflimmer.
En analyse publisert i British Journal of Sports Medicine i 2021 viste at idrettsutøvere har 2,5 til 5 ganger høyere risiko for å utvikle atrieflimmer sammenlignet med ikke-utøvere.
Spesielt utsatt er mannlige utholdenhetsutøvere som har trent intensivt over mange år.
En svensk studie av skiløpere i Vasaloppet fant at risikoen for atrieflimmer økte med antall fullførte løp og hvor raskt de ble gjennomført.
Hva skjer med en utøver som får atrieflimmer?
For idrettsutøvere kan atrieflimmer ha stor innvirkning på prestasjonene.
Hjertets evne til å pumpe blod effektivt reduseres, noe som gir dårligere utholdenhet.
Mange utøvere merker også at pulsen blir uregelmessig og at de plutselig presterer dårligere under trening og konkurranser.
Behandlingen følger de samme prinsippene som for andre pasienter, men må tilpasses utøverens behov og krav til prestasjon. Det viktigste er å kontrollere rytmeforstyrrelsen uten å svekke idrettsprestasjonene.
For de fleste er risikoen for atrieflimmer lav ved moderat trening.
For idrettsutøvere på høyt nivå er det viktig å balansere treningsmengden og ha regelmessige helsesjekker. Ved tidlige symptomer bør utøveren oppsøke lege for vurdering.
Selv om utholdenhetstrening er sunt, kan ekstrem belastning over tid føre til økt risiko for atrieflimmer. Idrettsutøvere bør være oppmerksomme på symptomer og oppsøke medisinsk hjelp ved mistanke om hjerterytmeforstyrrelser.
