Det er nok de færreste som ikke har blitt overrasket over at alle matvarer har datomerking.
Alt fra mel til salt har datomerking, men det er en betydelig forskjell det er verdt å være oppmerksom på.
Det er en betydelig forskjell mellom «best før» og «siste bruksdato», noe som kan ha stor innvirkning på både mattrygghet og matsvinn.
Forskjellen er ikke noe alle forbrukere er klar over, noe som til syvende og sist fører til unødvendig sløsing og økonomisk tap.
"Best før"-datoen indikerer minimum holdbarhet for maten, hvor produktet beholder sine typiske egenskaper hvis det oppbevares riktig. Etter denne datoen kan kvaliteten begynne å bli dårligere, men produktet kan fortsatt være spiselig.
Et godt eksempel er ost, som fortsatt er trygg å spise, men vil bli sterkere på smak; noe som ikke faller i smak hos alle.
Produkter som for eksempel mel eller pasta kan forbli brukbare i lang tid hvis de oppbevares riktig. Mat må luktes, smakes og ses på, da ødelagt mat eller mat i for dårlig stand vil vise tydelige tegn som dårlig lukt eller smak.
På den annen side er «siste bruksdatoer» avgjørende for matvarer som fort kan bli usunne, for eksempel rå kjøttdeig og fisk. Slike produkter må brukes før den angitte datoen for å unngå helserisiko.
10 % er bortkastet
Uklarheten bidrar til matsvinn, som er et stort problem i EU.
Ifølge Eurostat går rundt 10 prosent av maten beregnet til forbrukerbruk bort, noe som tilsvarer 88 millioner tonn matavfall årlig. Det betyr at 20 prosent av maten som produseres i EU går til spille.
Matsvinn er ikke bare et økonomisk problem, men også et miljøproblem. Hele produksjonskjeden fra landbruk til konsum går til spille når spiselig mat havner i søpla.
Ifølge EU-kommisjonens beregninger koster matsvinn rundt 130 milliarder euro årlig.
For å takle dette problemet har EU forsøkt å forbedre datomerkingen. I 2023 ble det fremmet forslag om å endre «best før» til «best før, ofte i god tid etter» for å redusere matsvinn.
Selv om dette forslaget møtte motstand fra enkelte medlemsland og derfor ikke ble obligatorisk, er det håp om at frivillig merking kan bidra til å øke bevisstheten blant forbrukerne og redusere matsvinn.
