Hvis Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) får det som hun vil, fjernes et helt år fra barnas skoleår. Nå skal et utvalg se på saken, skriver Aftenposten.
Pengene som spares, skal heller brukes på tiltak som kan gi økt kvalitet for elevene.
På tide
Det er en stund siden det ble gjort store endringer ved norsk skole sist. Den siste store skolereformen i Norge var "Kunnskapsløftet," som ble innført i 2006. Kunnskapsløftet var en omfattende reform av grunnskolen og videregående opplæring, med mål om å styrke basiskunnskaper og ferdigheter, samt gi elevene større mulighet til tilpasset opplæring.
Fra høsten 1997 begynte alle barn i Norge på skolen det året de fylte seks år, i stedet for syv. Dette førte til at skolegangen startet tidligere og inkluderte en mer lekbasert første klasse, og var en del av det som het "Reform 97".
Nå mener Kunnskapsministeren at det er på tide å ha en ordentlig gjennomgang av det norske skolesystemet igjen.
Kvaliteten er ikke bedre
Kari Nessa Nordtun som selv er født på 80-tallet, forteller at dagens elever går to år lengre i skole enn hun gjorde. Det skyldes delvis at de begynner når de er seks år. Det andre året kommer av at det er lagt inn mange flere timer i skolen.
"Likevel kan vi ikke si at kvaliteten er så mye bedre, heller ikke resultatene, trivselen eller motivasjonen. Tvert imot, kan man si", sier Nordtun til Aftenposten.
Derfor har hun nå bedt et utvalg gjennomgå barnas skolegang og se hvordan den kan forbedres ved at de sitter kortere tid på skolebenken. Blant mange andre spørsmål skal utvalget vurdere fordeler og ulemper med kortere skolegang.
Dette året vil hun fjerne
Barna skal fortsatt starte på skolen når de er seks, men hun er åpen for å fjerne et år i den andre enden.
Staten bruker nå rundt 11 milliarder kroner på hvert trinn i grunnskolen. Nordtun vil at pengene brukes til å heve kvaliteten på de årene som blir igjen.
"Da kan vi få en enda mer målrettet innsats på de grunnleggende ferdighetene som lesing, skriving og regning", sier kunnskapsministeren.
